Intranett
Foto: Sverre M. Fjelstad
Foto: Sverre M. Fjelstad
Foto: Espen Bratlie
Foto: Sverre M. Fjelstad
Foto: Espen Bratlie
Foto: Espen Bratlie
Foto: Espen Bratlie
Foto: Espen Bratlie
Foto: Espen Bratlie
Foto: Espen Bratlie
Foto: Espen Bratlie
Foto: Espen Bratlie
Foto: Sverre M. Fjelstad
Foto: Sverre M. Fjelstad

Skogtur hjelper mot stress og utmattelse

Nå er det bevist: Turer i gammel skog med høye trær er godt ikke bare for kroppen, men også for sjelen. Svenske forskere har vist at personer med kronisk utmattelsessyndrom blir friskere av å gå tur i skogen.

Gamle, åpne skoger med høye trær ved vann er ikke bare vakkert – det er også godt for folkehelsa. Bildet er fra Eriksvann i Østmarka. Foto: Bjarne Røsjø.
Gamle, åpne skoger med høye trær ved vann er ikke bare vakkert – det er også godt for folkehelsa. Bildet er fra Eriksvann i Østmarka. Foto: Bjarne Røsjø.

Forskerne Ann Dolling og Ylva Lundell ved Sveriges lantbruksuniversitet (SLU) och Elisabet Sonntag-Öström ved Umeå universitet har ledet en serie forsøk hvor 99 langtidssykmeldte personer med stress og kronisk utmattelsessyndrom gikk på tur i skogen to ganger i uka, to timer av gangen, i tre måneder. Resultatene er oppsiktsvekkende:

– Forsøkspersonene ble gjennomgående mer harmoniske og lykkelige, sier Dolling.

Ann Dolling og kollegene hennes tok utgangspunkt i tidligere forskning som viser at pasienter på sykehus blir fortere friske hvis de har utsikt til en park eller et grøntområde, enn pasienter som ser rett inn i en vegg utenfor vinduet. Da burde det vel være sunt å gå tur i skogen også?

Noen skoger er bedre enn andre

Som tenkt, så gjort. Forskere ved SLU og stressklinikken ved Norrlands universitetssjukhus i Umeå gjennomførte en serie forsøk med skogturer i perioden 2007-2010. De stressede eller utbrente forsøkspersonene kunne velge mellom å gå tur og oppholde seg i spredt ung furuskog, gammel granskog, glissen furuskog, buskete blandingsskog, gammel granskog med en bekk, eller en gammel furuskog ved siden av en innsjø.

Den gamle furuskogen ved innsjøen viste seg å være den mest populære, mens den glisne furuskogen kom på annenplass. De tettere granskogene var ikke like populære. Forsøkspersonene foretrakk altså åpne og relativt lyse skogsmiljøer, helst med utsikt over et vann.

Gammelskog er best

Da forsøkspersonene ble intervjuet mot slutten av prosjektet, var det klart at skogsturene hadde hatt positiv effekt. De svarte blant annet at skogen hadde gitt dem en følelse av ro, vill natur, god plass og artsmangfold. Dette fant de helst i skog som var mer enn 70 år gammel og hadde trær som var mer enn 16 meter høye.

– De reagerte altså mest positivt på høye trær som ikke gir et innestengt inntrykk. Når trærne blir så høye ser folk stammene mer enn greinene, og det gir fin utsikt, forteller Dolling til Nytt fra Østmarka.

Dolling understreker at ingen av forsøkspersonene ble helt friske og arbeidsføre bare av å gå tur i skogen. Til det trengtes flere tiltak. Men at skogturene bidro til helbredelsen, er godt dokumentert i forsøket.

Forskerne har også sammenliknet effekten av skogturer med effekter av like lange turer i Umeås bymiljø. Forsøkspersonene mente selv at turer i skogen hadde vesentlig bedre virkning på humøret og helsa enn tilsvarende lange turer i byen. Forskerne klarte også å måle klart positive resultater på hjertefrekvensen, og i en viss utstrekning hadde skogturene også positiv virkning på det diastoliske blodtrykket. 

Skog på resept

En artikkel om forsøket er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Urban Forestry & Urban Greening 13 (2014), side 344–354. Resultatene fra denne eksperimentelle studien støtter vår hypotese om at korte turer i skogmiljøer bidrar til å styrke både den psykiske og fysiske helsen, og at turer i skogmiljø kan være gunstig for mennesker med utmattelsessyndrom, skriver forskerne i artikkelen.

Forsøket har fått bred dekning i svenske aviser, med overskrifter som «Skogspromenad kan göra underverk för kropp och  själ», «Skogen blev vägen tillbaka för Marina», og «Vi hoppas på skog på recept».

Gammelskogen bør vernes

Ann Dollings forskerkollega Eva-Maria Nordström har regnet på hva det koster å beholde det som kan kalles rehabiliteringsskog. – Med vanlig standardskjøtsel går det an å la cirka 15 prosent av skogen stå igjen uten at det svir for mye økonomisk, sier Nordstrøm til den svenske tv-kanalen SVT.se.

– Myndighetene bør ta vare på de eldre og lyse skogene som finnes i nærheten av der folk bor. Disse skogsmiljøene er ikke bare verdifulle ut fra et rehabiliteringssynspunkt, men også til rekreasjon for mennesker i alle aldre. De gamle skogene bidrar til bedre folkehelse, og en bedre folkehelse bidrar til en bedre samfunnsøkonomi, sier Dolling til Nytt fra Østmarka.

Tips en venn  Skriv ut