Intranett
Foto: Espen Bratlie
Foto: Sverre M. Fjelstad
Foto: Espen Bratlie
Foto: Sverre M. Fjelstad
Foto: Espen Bratlie
Foto: Espen Bratlie
Foto: Sverre M. Fjelstad
Foto: Espen Bratlie
Foto: Sverre M. Fjelstad
Foto: Espen Bratlie
Foto: Espen Bratlie
Foto: Espen Bratlie
Foto: Sverre M. Fjelstad
Foto: Espen Bratlie

Opprett en nasjonalpark i Østmarka!

NP aften 040912
Sverre M. Fjelstad skuer utover en fremtidig nasjonalpark. Foto: Cathrine Søberg
Man vil kunne tillate å inkludere noen få eksisterende skogsbilveier og tillate fortsatt preparering av dagens skiløyper. Dagens friluftsliv vil fortsette.

Varig sikring. Østmarkas Venner fremmet i mai forslag om å opprette en nasjonalpark i de indre deler av Østmarka. Forslaget er overlevert byråd for miljø- og samferdsel Ola Elvestuen (V), som syntes forslaget var interessant. Saken ligger til behandling i Oslo kommune, men avgjøres av Miljøverndepartementet.

Mange vil spørre: «Hvorfor ikke andre deler av Oslomarka, for eksempel Nordmarka?». Svaret er at det er for sent. De andre delene av Marka har for mange inngrep til å kunne bli nasjonalpark.

De fleste nasjonalparkene ligger høyt til fjells eller langt mot nord. Selv 50 år etter at vi fikk vår første nasjonalpark Rondane i 1962, mangler vi en nasjonalpark i de lavereliggende, produktive skogsområdene på Østlandet. Til manges overraskelse ligger den siste muligheten i Østmarka.

Markagrensen under press

Halvparten av Oslos befolkning bruker Østmarka, og bruken er økende. Naturverdiene i Østmarka er ikke godt nok sikret, noe Østmarkas Venner stadig blir minnet om. Planer om inngrep dukker årlig opp, og Markagrensen er under press. Markaloven tillater fortsatt skogsdrift og veibygging, og gir bare hjemmel til små, vernede flekker for friluftslivet. Med nasjonalparkstatus vil naturverdiene bli varig sikret. Her inne, i hjertet av Østmarka, vil innbyggerne i hovedstaden kunne oppleve dyreliv og drive friluftsliv i et temmelig uberørt skogsområde.

Østmarka har en variert og spennende topografi. Her er det gammel barskog med skjegglav, myrer med orkideer, og hule trær med spetter og ugler. Her spiller tiuren mellom gamle furuer, og orrhaneleiken går på vårsnøen i myrdragene. Her kan du velge mellom bortgjemte kløfter, idylliske skogstjern, snirklete bekker eller høye topper. Kanskje ser du beveren i arbeid en tidlig morgen. Og den observante vandrer kan oppleve fiskeørnens flotte silhuett. Eller du kan gå på oppdagelsesferd etter merkelige sopper eller moser i skogbunnen. Her inne er det også stillhet - et gode som etterspørres av dagens travle mennesker.

Det aktuelle området ligger øst for Elvåga, inn mot Ramstadslottet og Østmarka naturreservater. Det blir en brukspark hvor nåværende bruk fortsetter, herunder preparering av skiløyper. Man bør vurdere et størst mulig areal og senke kravet til urørthet. Mesteparten av arealet er offentlig eid skog, med noe privateid i sør og nord. Grensene blir fastsatt etter forhandlinger med grunneierne og etter prinsippet om frivillig vern. Det gis full erstatning ved opprettelse av nasjonalpark.

Forslaget utdypes og begrunnes nedenfor:

1. Dette er siste mulighet for å opprette en nasjonalpark i skogsområdene i Sørøst-Norge.

I Østmarka finner vi det største inngrepsfrie naturområdet innen Oslo, Akershus, Østfold og Vestfold, samt sørlige Hedmark og Oppland. Regjeringen har satt seg som mål «å sikre at attværande naturområde med urørt preg blir tekne vare på». I skogvernet er det stor mangel på lavereliggende, produktiv barskog. Lar vi de to reservatene bli omsluttet av en nasjonalpark på ca. 50 km², bevarer vi et enestående naturdokument på ca. 70 km². Et så stort areal vil bevare det rike dyrelivet, det vil tåle lokale skogbranner eller stormfellinger, og det vil tåle slitasjen fra alle som besøker området for å hente nytt overskudd i hverdagen.

2. Det er ikke satt strek for nye nasjonalparker.

Det er fullt mulig å foreslå nye nasjonalparker i tillegg til Miljøverndepartementets opprinnelige landsplan, dersom lokalsamfunnene (kommunene) ønsker det. I Vestfold arbeider Fylkesmannen med en nasjonalpark i skjærgården, etter lokalt initiativ.

3. Andre verneformer passer ikke.

Naturreservat setter større krav til urørthet og kan ramme friluftslivet unødig.

Landskapsvernområde passer ikke fordi en viss skogsdrift er tillatt i denne verneformen. Det vil bli et konstant problem hvor mye som kan hugges uten at det påvirker landskapsbildet «vesentlig».

Nasjonalpark vil bevare landskapsbildet ved at nye tekniske inngrep, inkludert skogsdrift, ikke blir tillatt. Fordi verneformen ikke er så streng som i naturreservat, vil man kunne tillate å inkludere noen få eksisterende skogsbilveier og tillate fortsatt preparering av dagens skiløyper. Dagens friluftsliv vil fortsette.

4. Ja til en nasjonalpark nær hovedstaden!

Nasjonalparken vil profilere hovedstaden og kommunene på en positiv måte. Sverige har sin Tyresta nasjonalpark like utenfor Stockholm. Dette skogsområdet på 20 km² ble nasjonalpark i 1993, og er omgitt av et reservat på 27 km². Tyresta nasjonalpark er både en turistattraksjon og en rekreasjonskilde for hovedstadens befolkning.

Det kan bli konkurranse mellom kommunene om å få nasjonalparksentret. Kontrollert økoturisme kan bli en attraksjon og inntektskilde. Ved god planlegging bør økoturisme kunne foregå uten å komme i konflikt med befolkningens bruk av området som rekreasjonskilde.

Kilde: Aften, 04.09.12

Tips en venn  Skriv ut